2. okt, 2016

Elgjakt 2016

Har hatt noen fine dager på elgjakt iår. Har felt dyr for alle 3 hundene, og de har vært kjempeflinke alle sammen. Ett kjempeskår i gleden var at Ronja ble så syk at hun måtte få slippe.. Hun ble 12 år og 7 mnd. Det er dyp sorg i familien. Vi har merket en god stund at hun har vært tungpust, og veldig sliten etter å ha gått tur. Noen ganger så sliten at hun har kastet opp. Den 24 september ble det skutt en spssbukk på valdet. Vi tenkte at det kunne være morro for Ronja og gå på fallet. Tok henne med, og hun jobbet knaillgodt fram til bukken. Men, hun orket ikke å rufse..... Hva skjer tenkte jeg. Hadde time til dyrlege den 26 september, så vi bar henne opp i bilen igjen og lot henne få hvile. Den 26 september ble det observert en okse på en åker på valdet vårt. Tenkte kanskje at det kunne være ett passe drev for Ronja. Vi gikk på sporet, og hun spora oksen til den ble skutt av en som satt på postrekka. 3 kvarter etter kom vi på fallet. Da var Ronja så sliten at hun ikke brydde seg mer om oksen. Jeg tenkte at dette stemmer ikke! Ronja er syk. Hun elsker å ragge pels, og belønne seg selv når hun kommer på fall.... Til dyrlegen fikk vi bekreftet at svulsten på hjertet har voks, og at det var den som gjorde at hun ble fort utmattet og tongpustet. Fikk noe smertestillende ihåp om at det skulle bli bedre.  Men, på lørdag, den 1 oktober våknet vi til en kortpustet dachs som ikke orket å reise seg.. Hun hadde hovne lymfeknuter i halsen og på siden av kjeven. Vondt å se på henne. Da tok vi den tunge avgjørelsen om å la henne få slippe. Det var ikke mere å gjøre. Jeg er så fryktelig lei meg, og savnet er så stort, men vet du har det godt nå Ronjapia mi. Vi har hatt mange, mange fine år, og jeg kommer til å savne deg enormt! Hvil i fred ❤